Juridisk grunnlag

Vi vil heller være tydelige enn imponerende. Denne siden forklarer hva en signatur i helt enig dokumenterer, hvilket nivå den har etter eIDAS, og hva som avgjør om en avtale er bindende.

Hva signeringen dokumenterer

1. Hvilket dokument. Før dokumentet sendes, regner vi ut et SHA-256-fingeravtrykk av PDF-en. Fingeravtrykket står på signeringssiden og i samtykket hver part bekrefter. Endres ett tegn i filen, stemmer det ikke lenger.
2. Hvem. Hver mottaker får sin egen lenke, sendt til mottakerens e-postadresse. Den som åpner lenken, har dermed tilgang til den innboksen, og lenken er det som gir rett til å signere. Den kan signere i sju dager fra den ble sendt; er den eldre, må mottakeren be om en ny, som sendes til den samme adressen. Avsenderen signerer fra innloggingen sin.
3. Når og hvordan. Når lenken ble sendt og åpnet, og når avtalen ble signert, med IP-adresse og nettleser. Å åpne lenken signerer ingenting: signeringen er en egen handling der mottakeren krysser av for samtykket.
4. Samtykke. Før signering bekrefter hver part: «Jeg har lest dokumentet og signerer det elektronisk som bindende for meg. Dokumentets fingeravtrykk (SHA-256) er …».
5. Rekkefølge. Hendelsene lagres i en logg der hver hendelse bygger på den forrige i en hash-kjede, så en endring midt i loggen kan oppdages.

Når alle har signert, legges en signeringsside med disse opplysningene til bakerst i PDF-en, og alle parter får den på e-post.

Seglet og bevispakken

Når alle har signert, forsegler helt enig avtalen. Seglet ligger i en egen fil, bevispakken (.heltenig.json), som sendes på e-post sammen med den signerte PDF-en. Den er laget etter Helt Enig Protocol v2, en åpen spesifikasjon, så hvem som helst kan kontrollere den uten å spørre oss.

Bevispakken inneholder:

1. En signeringserklæring per part, som peker på fingeravtrykket til dokumentet og samtykket parten bekreftet.
2. Et sertifikat per part, som sier hvordan vi fastslo hvem parten er: kontroll over en e-postadresse — noen ganger også bekreftet med en passnøkkel registrert for den adressen — eller innlogget avsender.
3. Seglet, som binder erklæringene, sertifikatene og fingeravtrykket til den signerte PDF-en sammen, signert med en nøkkel som er utledet for akkurat denne avtalen fra nøkkelen vi publiserer på heltenig.no/manifest.json.
4. Det offentlige tidsstempelet: fingeravtrykket til seglet skrives inn i en transaksjon i en offentlig logg som ingen kan endre. Når transaksjonen ligger i en blokk, legger vi blokkbeviset i bevispakken og sender den til partene på nytt.

Har en part registrert en passnøkkel for e-postadressen sin, kan de signere en senere avtale med den i stedet for lenken alene: passnøkkelen signerer selv, og støtter den det, regner nettleseren i tillegg ut partens egen nøkkel fra passnøkkelen. Den nøkkelen finnes bare der — helt enig har aldri hatt den. Sertifikatet og kontrollen sier nøyaktig hvilken av de to det var for hver part; se under for hva en passnøkkel-signatur beviser og ikke beviser.

Hva seglet beviser

• At PDF-en er uendret. Seglet gjelder ett bestemt fingeravtrykk.
• At det er helt enig som har laget seglet, og ikke noen som har satt sammen noe som ligner. Nøklene i seglet kan bare utledes av den som har vår private nøkkel.
• Når seglet senest fantes. Tidspunktet for blokken er det eneste tidspunktet i beviset som ikke hviler på vårt ord. Ingen, heller ikke vi, kan lage et segl i dag og få det til å se eldre ut enn blokken det ligger i.
• At beviset overlever oss. PDF-en, bevispakken og den offentlige loggen er nok. Kontrollen virker også den dagen helt enig ikke finnes.

Hva seglet ikke beviser

• At alle parter har signert med en egen nøkkel. Har en part registrert en passnøkkel for e-postadressen sin, signerer parten med den — og, når passnøkkelen støtter det, med en egen nøkkel regnet ut fra passnøkkelen i en nettside vi leverer. Har parten ikke registrert en passnøkkel, er det fortsatt helt enig som bekrefter at parten gjennomførte signeringen. Kontrollen sier rett ut, for hver part, hvilket av dette som er tilfellet.
• Mer enn det passnøkkelen selv oppgir. Passnøkler registreres uten et bevis for hva slags enhet de ligger i. At personen ble bekreftet med fingeravtrykk, ansikt eller skjermlås, og om passnøkkelen er kopiert til en sky-konto, er opplysninger passnøkkelen selv oppgir om seg selv — ikke noe helt enig eller kontrollen kan fastslå uavhengig av det.
• At den egne nøkkelen var utenfor vår rekkevidde i det øyeblikket den ble brukt. Nøkkelen som regnes ut fra en passnøkkel med støtte for dette, blir til i en nettside helt enig leverer. Vi lagrer den aldri, men en som fikk oss til å levere en annen side i akkurat det øyeblikket, kunne i prinsippet fanget den opp. Det gjelder ikke selve passnøkkel-signaturen, som skjer inne i enheten.
• Mer om identitet enn før. Sertifikatet sier «kontrollerte denne e-postadressen», og med hvilken metode, ikke hvem personen er.
• Et høyere signaturnivå. Signaturen er fortsatt en enkel elektronisk signatur. Forankringen er et ikke-kvalifisert elektronisk tidsstempel (eIDAS art. 41 nr. 1), ikke et kvalifisert.

Den offentlige loggen er Bitcoin SV (BSV). Det er ikke samme nettverk som Bitcoin (BTC), så den som vil slå opp transaksjonen selv, må bruke en BSV-utforsker. I transaksjonen står bare fingeravtrykk: ingen navn, ingen e-postadresser og ikke dokumentet. Du kontrollerer et segl på heltenig.no/verifiser ved å slippe PDF-en og bevispakken sammen. Kontrollen skjer i nettleseren din, og filene sendes ikke til oss.

Hva vi ikke beviser

• Folkeregistrert identitet. Vi viser at en person hadde tilgang til e-posten som ble levert til en bestemt adresse. Det er ikke det samme som å bevise hvem personen er. Blir en e-post videresendt, eller er innboksen delt, kan en annen person ha åpnet lenken.
• At innholdet er lovlig eller rimelig. En ulovlig avtale blir ikke bindende av å være signert.
• Utfallet av en tvist. Vi leverer dokumentasjon. Hva den er verdt i en konkret sak, avgjør retten ut fra alle omstendigheter.

De tre signaturnivåene

eIDAS-forordningen (EU) nr. 910/2014 deler elektroniske signaturer i tre nivåer. Nivået sier noe om hvor sterkt beviset står hvis avtalen blir bestridt.

SES — enkel elektronisk signatur

Enhver elektronisk handling som knytter en person til et dokument. Dette er nivået helt enig gir. SES er en gyldig signatur, og en domstol kan ikke avvise den bare fordi den er elektronisk (eIDAS art. 25 nr. 1). Blir signaturen bestridt, må den som påberoper seg avtalen sannsynliggjøre at personen faktisk signerte. Det er det signeringssiden og hendelsesloggen er til for.

AES — avansert elektronisk signatur

En AES må oppfylle fire krav i eIDAS art. 26: den er unikt knyttet til signataren, kan identifisere signataren, er laget med data signataren alene har kontroll over, og er knyttet til dokumentet slik at endringer kan oppdages. Vi hevder ikke at en signatur fra en lenke på e-post er AES.

QES — kvalifisert elektronisk signatur

En AES laget med et kvalifisert sertifikat fra en kvalifisert tillitsleverandør og en kvalifisert signaturenhet. Den har samme rettsvirkning som en håndskrevet signatur (eIDAS art. 25 nr. 2). helt enig tilbyr ikke QES.

Når er en avtale bindende?

Etter norsk rett er en avtale i utgangspunktet bindende når partene er enige (avtaleloven § 1), enten den er muntlig, på papir eller signert digitalt. Det finnes ikke noe generelt krav om en bestemt signaturform for avtaler mellom bedrifter.

Signeringsmetoden påvirker bevisene, ikke gyldigheten i seg selv. Derfor sier vi at helt enig gir etterprøvbar dokumentasjon av signeringen, ikke at en avtale er «garantert bindende».

Kontroller et dokument selv

På heltenig.no/verifiser kan du velge en PDF du har fått fra helt enig. Nettleseren regner ut fingeravtrykket, og bare det sendes til oss. Svaret sier om filen er en uendret signert avtale, originaldokumentet i en avtale, eller ukjent for oss. For en signert avtale kontrollerer nettleseren også seglet: hvem som signerte og hvordan, at seglet er vårt, og om det ligger i en blokk.

Du kan også regne ut fingeravtrykket selv. På Mac og Linux: shasum -a 256 avtale.pdf. På Windows: certutil -hashfile avtale.pdf SHA256. Fingeravtrykket til originaldokumentet står på signeringssiden.

Referanser

• eIDAS-forordningen (EU) nr. 910/2014: art. 3 (definisjoner), art. 25 (rettsvirkning), art. 26 (krav til AES)
• Avtaleloven (lov om avslutning av avtaler m.m.) § 1
• SHA-256: FIPS 180-4, Secure Hash Standard

Les også: SES, AES og QES forklart · Vilkår · Personvern

Sist oppdatert: 23. september 2026 · Datamynt AS · Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.